tirsdag 22. juli 2014

Den lange, hvite skyens land - Sarah Lark

Selv om jeg trodde jeg hadde lest meg lei av det jeg klassifiserer som en typisk "dameroman", må det sies at denne vakte min begeistring og interesse fra første stund og stort sett helt frem til siste side.

Boken har nådd bestselgerlister, og skal man tro lovprisingene på Bazar Forlags nettside så har den falt i god jord blant bokelskere her til lands også.

Boken handler om:
Historien starter i London i år 1853. Vi møter den ugifte guvernanten Helen Davenport som i flere år har jobbet hos en velstående engelsk familie. Hun drømmer imidlertid om et nytt og spennende liv, og når hun får høre om en stor etterspørsel av unge kvinner til gifteklare ungkarer i New Zealand griper hun sjansen. Hun starter en brevveksling med en sauebonde, og faller pladask.

Samtidig, i Wales, blir vi kjent med den karistmatiske rike og unge Gwyneira Silkham. Hennes far er godseier og formuende eier av sau. De får besøk av en såkalt sauebaron fra New Zealand, en mann som mer enn gjerne vil kjøpe med seg både engelske sauer og gjeterhunder. Men det er ikke alt han vil ha med seg, den vakre Gwyn har også falt i smak. Riktignok ikke på egne vegne, men som et passende husmoremne til sønnen. Han er slu, men vinner rikmannsdatteren i et kortspill. Gwyn, som til tross for sinne og følelse av svik, ser ut til å ta det hele med fatning. Hun er en litt eventyrlysten type med bein i nesen.

Under overfarten til sitt nye hjemland møtes altså disse to kvinnene, og det blir starten på et unikt vennskap på tvers av klasseskillene.

Det ligger kanskje allerede i kortene, men det viser seg at de to ektemannene de er på vei for å gifte seg med, slettes ikke var som forventet.

Jeg synes:
Misforstå ikke, det er ikke noe galt i "dameromaner", men ofte synes jeg de blir for forutsigbare med en tendens til svært enkle plott. Her ble jeg imidlertid overrasket flere ganger, og det liker jeg. Liker også å tro at forfatteren har gjort grundig research, slik at mange av detaljene omkring nybyggerlivet på New Zealand faktisk stemmer overens med virkeligheten. Det virker i alle fall slik, og jeg synes det beskrives ganske godt hvordan de ulike folkene griper muligheten til å skape seg et liv med blanke ark. Midt oppi dette har man selvsagt urfolket Maoriene, som var der lenge før de britiske nybyggerne kom med flyttelasset. Fra å ha bare en enkelthistorie, får du presentert flere ulike skjebner, fortalt på en veldig grei måte. Den var lettlest og underholdende. Perfekt for en sommerdag på verandaen med is, nonstop og peanøtter!

2 kommentarer:

  1. Så artig at du likte denne, for jeg har den på vent til ferien.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei,
      har du lest boken nå? Hva synes du ?:)

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...