Omtale av «Brennende kyst» - Wilbur Smith

Jeg hadde egentlig tenkt å la den ligge etter å ha kreket meg gjennom 200 sider, men ble oppfordret til å fortsette...

På baksiden av boken står følgende:
«Handlingen i Brennende kyst strekker seg fra den skinnende blå himmelen i et krigsherjet Frankrike, til dype hemmeligheter i hjertet av Afrikas villmark. Michael Courtney er flygeress under første verdenskrig. Hans bitreste fiende er tyskeren Lothar De La Rey. Selv om de aldri skal møtes er deres skjebne for alltid knyttet sammen av krigens råskap - og en ekstraordinær kvinne: Den sensuelle og aristokratiske Centaine de Thiry».

Jeg synes:
For å ta det positive først; Wilbur Smith har et godt språk. Han skriver så levende at du virkelig ser for deg handlingen. Dette er et stort pluss, og årsaken til at jeg faktisk leste nesten halve boken før jeg gav opp. Før jeg begynte igjen. For selv om språket er godt, appellerte ikke denne boken til meg i det hele tatt. Jeg lot meg irritere av det meste. Det kan faktisk være noe av det som følger videre i omtalen blir litt spoiler.

For; boken handler strengt tatt ikke om Michael Courtney, siden han dør før vi kommer halvveis i boka. Og hans bitreste fiende er ikke Lothar De La Rey... Men den handler om masse flyving, krig og lidenskap. Flyving interesserer meg ikke, krigshistorier interesserer meg ikke og lidenskapen var bare billig. En kjekk flyver faller for ei sexy snelle, nesten uten å snakke sammen bestemmer de seg for å leve resten av livet sammen. I don´t buy it, at all, og kunne ikke gitt mer blaffen i om flyveren døde. Allerede her burde jeg lukket boka for godt. Men nei da, jeg bet tennene sammen noen kapitler til. For dette var bok nummer tre i lesesirkelen, og jeg ville ikke gi meg uten kamp. Det er ikke stas å møte opp når alle utenom meg har lest boka... Men et sted går grensen, og jeg mener at det må være lov til å kaste inn håndkleet om man virkelig misliker boken. Det er jo så utrolig mye spennende å lese der ute.

Men i møte med lesesirkelen hadde to av de andre både lest ferdig boka og gitt den terningkast fem. Jeg fikk medhold i at den første delen av boka var unødvendig, men rundt halvveis, side 300, skal det bli et vendepunkt, som ville gjøre det verdt å lese den ut. I tillegg syntes lesesirkelmedlemmer at det var litt kjipt at ikke alle har lest ut boka, da det blir vanskelig å diskutere om ikke alle har synspunkt. Så jeg kapitulerte, og lovte å lese ut boka til neste møte...

Og jeg har angret mange ganger på det, vegret meg veldig for å ta opp makkverket igjen. Men det skal sies, det ble et vendepunkt, og det ble en veldig spennende siste halvdel. Den gikk derfor veldig lett og greit unna. Det hadde jeg aldri forventet.

Oppsummering:
Dette var min opprinnelige konklusjon, før jeg leste ut boka:
«Dette var en skikkelig «mannebok», med action, enkel rett-på-sak kjærlighet, mannebein med alkoholproblemer og en del politisk ukorrektheter. Det kunne kanskje ha fungert om jeg likte «den sensuelle og aristokratiske Centaine de Thiry», som etter hvert ble bokens hovedperson. Men det gjorde jeg altså ikke. Nå må det legges til at jeg ikke leste ferdig boken, som visstnok skal ta seg opp mot slutten. Men det orket jeg ikke å bruke tid og energi på».

Ny oppsummering:
Joda, ser du bort fra den elendige oppstarten av boka, hvor du presenteres for en rekke personer som både dør, og ikke har noen relevans for resten av historien, uviklet dette seg til å bli en spennende historie. Men jeg greide allikevel ikke å like hovedpersonen. Og jeg synes slutten var helt idiotisk. Så all spenning som kom mot slutten greier ikke å veie opp for hvor trasig det har vært å komme seg gjennom denne.

Score: 3/6

Fakta om boken:
Utgitt: 2007
Forlag: Cappelen
Sider: 510
ISBN: 9788202276812
Sjanger: Roman/Spenning