lørdag 28. mai 2011

"Svanetyvene" - Elizabeth Kostova

Sjanger: Roman
Originaltittel: The Swan Thieves
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Format: Innbundet
ISBN: 9788202329730
Sider: 608

Om boka (hentet fra omslaget):
Vi møter den kjente kunstmaleren Robert Oliver, som er i dårlig forfatning etter et forsøk på å ødelegge et maleri i nasjonalgalleriet. Hva får egentlig en berømt kunstner til å ødelegge noe han setter høyere enn noe annet? Han forholder seg taus overfor alle som prøver å hjelpe han. Bare en enkel forklaring før han slutter å snakke: «Jeg gjorde det for henne». Men hvem er «hun»?

Dette forsøker psykiater Andrew Marlow å finne ut av. Han er stolt av sin evne til å få selv en stein til å snakke. Han kommer allikevel ikke noen vei med Oliver. Psykiateren blir derfor nysgjerrig, og bestemmer seg for å finne ut av det som forstyrrer hans profesjonelle og ordnede verden. Han tar derfor kontakt med kvinnene Oliver har kjent i forsøk på å forstå han bedre.

Kvinnene tegner et portrett av kjærlighet, svik og kunstnerisk besettelse, og Marlow blir trukket stadig mer inn i personligheten til den ulykkelige kunstneren. Til sin overraskelse finner han en bunke gamle kjærlighetsbrev som forteller om hemmelig lidenskap og hjerteskjærende svik fra 1800-tallets Frankrike.

Min opplevelse:
Jeg fikk med meg Kostovas fantastiske debutroman «Historikeren» fra 2005. Det var en annerledes Dracula-historie fylt av mystikk og spenning som grep meg fra første side. Det var med et frydefullt grøss jeg slukte den svært grundige romanen. Var derfor svært spent og nysgjerrig på bok nummer to fra denne forfatteren; «Svanetyvene». Fikk den tilsendt etter forespørsel til forlaget.

Kostova skuffer heller ikke denne gangen når det kommer til godt språk og faglig integritet. Denne gangen har hun tatt for seg malerkunst og kunstnersinn, og det er vel kanskje det som blir litt «kroken på døra» for min del. Jeg er nemlig ikke så bevandret i denne verdenen, og synes det blir litt for mye av det gode.

Jeg ser at dette er en svært lidenskapelig bok, den har et snedig plott, mystikk og skildrer svært levende ulike menneskeskjebner. Den var litt tung å komme inn i, men blir litt mer spennende etter hvert. Objektivt sett er dette en velskrevet bok, som nok vil fenge tilhengere av kunstromaner. Subjektivt vil jeg si at jeg verken likte psykiater Marlow eller kunstneren Robert Oliver. Synes psykiateren fremstår som en uprofesjonell og litt småekkel type som trår langt over de etiske grensene innenfor sin profesjon. Oliver på sin side virker som en sliten kunstner med dårlig kroppslukt og en egosentrisk holdning som gjør at man får lyst til å la han seile sin egen sjø. Dette var nok ikke forfatterens hensikt, så det tar jeg på min kappe.

Her er et utdrag fra boken, og psykiateren Marlows hode:

«Jeg så meg selv som om det hang et speil på den andre siden av baren, litt forbi livets vår – skuldrene var brede, men en anelse lutende, håret fremdeles fyldig, men med antydninger til grå islett, furene fra neseroten til munnvikene fremhevet i den dempede belysningen, midjen (under linservietten) så slank som jeg hadde mulighet til å holde den. Jeg hadde levd omgjengelig og fordringsløst med denne kroppen i lang tid, og hadde bare ønsket at den skulle bringe meg til og fra jobben, og latt den få litt mosjon noen ganger i uken. Jeg kledde på den og vasket den, fødde den, fikk den til å svelge vitaminer. Om en time eller to ville jeg overlate den i Marys hender om hun fremdeles ønsket at jeg skulle gjøre det».

Boken handler om stor kjærlighet, på tvers av generasjoner. Både i nåtid og fortid. Det er nok meningen at det skal være vakkert, men jeg er dessverre for fordomsfull til å sette stor pris på den aldersforskjellen som skildres i denne bokens store kjærelighetshistorie. Det gir en utilsiktet bismak av ubehag.

Nysgjerrig som jeg er, ønsket jeg imidlertid å få et svar på alle de ubesvarte spørsmål som dukker opp underveis, men brydde meg ikke så voldsomt om karakterene. Derfor ble 608 sider litt i meste laget for min del, og jeg brukte litt tid på å komme gjennom den.

Score 3/6

Vet du om flere bloggere som har skrevet omtale av denne boken? Send meg gjerne en link!

2 kommentarer:

  1. Kanskje litt dumt å røpe en såpass viktig bit av handlingen, i det sitatet du trekker fram, hvis du vil at folk skal lese boken? Lurt å droppe enkelte navn for eksempel.... Er glad jeg hadde lest boken allerede, før jeg leste dette. Jeg liker ikke å få røpt handling som kommer mot slutten, allerede før jeg har startet....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tilbakemeldingen! Nå begynner det å bli en stund siden jeg leste boken, men jeg er ikke enig i at sitatet avslører verdifull informasjon. Det var valgt med hensikt for å underbygge at jeg ikke liker karakteren.

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...